logo
Hovedside | Lyderhorn-Hjem | Beboer/Pårørende | Personalet | Søke til overgangsboligen | Innhold | Kontakt
   

- vendepunkt gjennom målrettet samarbeid

 

 

 

 

 

 

 

 

logo
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 


Planlegging av løslatelse

Opphold i overgangsboligen kan innvilges når beboere har et særskilt behov for bo- eller sosialtrening, planlegging av løslatelse og nettverksamarbeid m.m. som ikke kan tilbys gjennom straffegjennomføring i fengsel med høyt eller lavere sikkerhet. Ved inntak vektlegges positiv utvikling og egeninnsats gjennom hele soningen. Beboerne selv står for innkjøp av mat, klær, husholdningsartikler og toalettartikler.

Individuell oppfølging

Det legges stor vekt på individuell oppfølging av samtlige beboere. Ved innflytting retter vi umiddelbart fokus på beboerens løslatelse og hvordan vi best kan tilrettelegge for at denne skal gå bra. Vi ønsker å opprette et nært samarbeid med øvrige forvaltningsorganer slik at overgangen fra fengsel til frihet kan forberedes så godt som mulig.

Alle får 30 permisjonsdøgn i året (det er mulig å søke om inntil 50 permisjonsdøgn) samt 10 timer kortidspermisjon pr. uke. Alle beboere har frigang til skole, arbeid eller annen sysselsetting.

Boligskolen

boligskoleVed Lyderhorn overgangsbolig er det satt i gang et prosjekt som kalles "boligskolen". Boligskolen er et program basert på 8 gruppesamlinger hvor de sosiale utfordringene ved det å bo er tema. Det er miljøterapeutene Jørund Berge og Lene Monsen som driver boligskolen ved overgangsboligen.

Boligskolen er en del av det Lyderhorn overgangsbolig kaller "BoBra" -modellen, som er navnet på det samlede boligarbeidet som drives på overgangsboligen. BoBra har to hovedmålsetninger, nemlig å sikre at alle løslatte har en egnet bolig å gå til, samt at den enkelte mestrer det å bo ut fra egne forutsetninger.

BoBra tar utgangspunkt i kunnskap om levekår blant innsatte, skadevirkninger av fengsling og tilbakeføring til samfunnet. Flere av de ansatte ved Lyderhorn overgangsbolig har deltatt i utviklingen av BoBra-modellen.

- Vi tror også at BoBra kan bli et godt verktøy for de ansatte som skal jobbe med den enkelte beboer og den forestående løslatelsen, sier miljøterapeut Jørund Berge. Vi vil gjerne løfte frem ressurser på alle omåder som kan knyttes til det å bo. 

Boligskolen er en del av BoBra-modellen, og er utformet som samtalegrupper med ulike tema hver gang. Aktuelle tema kan være forventninger til det å bo, forskjellen mellom å eie og leie, og mat og ernæring.

- For mange handler det om generell livsmestring, sier fengselsleder Siri Fjørtoft. – Og vi tror at fokus på dette er avgjørende for at løslatelsen skal bli vellykket. 

BoBra - folder PDF

Evaluering av Boligpraten

Boligpraten - Arbeidsbok

Bolig på nett

Bolig på nett er et arbeidsverktøy for ansatte i fengsel og friomsorg som skal hjelpe mennesker med å skaffe og beholde en bolig. I tillegg kan alle med interesse for boligsosialt arbeid og kriminalomsorgen finne nyttig informasjon her.

http://www.boligpanett.no/

Russamtalen

Russamtalen’ er et rehabiliterende rustiltak i Kriminalomsorgen. Det er strukturerte samtaler med mål om å endre domfeltes rusvaner gjennom å bygge opp troen på mestring av eget liv og skape motivasjon til å endre rusvaner.

Russamtalen har som mål å:

  • ansvarliggjøre og bevisstgjøre innsatte/domfelte i forhold til egen rusatferd
  • forebygge rusing under straffegjennomføringen
  • legge til rette for å kunne endre rusvaner.

Dersom det i dag oppdages at en domfelt ruser seg under soning blir han eller hun vanligvis usatt for en sanksjon (jf. Straffegjennomføringsloven § 40), som tap av goder som å se på TV eller tap av fellesskap. Erfaring tilsier at disse metodene ikke styrker mulighetene for rehabilitering av den innsatte, men kan tvert imot virke mot sin hensikt. Internasjonal forskning har vist en sammenheng mellom økt innesperring og økt tilbakefallsrisiko, og at straff eller sanksjon ikke reduserte tilbakefall i seg selv.

’Russamtalen’ består av tre samtaler. Samtalene bygger på metodikken Motiverende samtale (MI) og Bygging av mestringstillit (BaM). Fokus er på å bygge troen på seg selv og egen evne til mestring. I tillegg er Russamtalen ment for å skape motivasjon for endring av rusvaner. Kriminalomsorgen har i de senere årene prøvd ut alternative reaksjoner for rusmisbrukere i fengsel. En erfaring viser at samtaler er mer krevende for den domfelte enn en reaksjon som innebærer tap av et gode (Vold Hansen & Dahl 2006). Russamtalen vil ut fra dette ikke være en enkel måte å unngå sanksjoner på hvis man er tatt i å ruse seg, men i stedet være en del av et rehabiliterende arbeid.

Russamtalen på nett

Programtypet En-til-en

Programtypen En-til-en har en Individuell gjennomføringsform, med temaer som vold, rus og livsmestring. Programmet er direkte rettet inn mot den kriminaliteten vedkommende har begått. Programmet er bygd på kognitive- og atferdspsykologiske metoder med blant annet Motiverende samtale (MI) og kognitiv omstrukturering som viktige virkemidler.

Målgruppen er personer med middels til høy risiko for tilbakefall til kriminalitet. De kan være dømt for alle typer lovbrudd med unntak av vold i hjemmet og seksuelle overgrep. Personer med store rusproblemer og med store psykiske problemer er ikke egnet for programmet.

Måler er å endre atferden som fører til kriminelle handlinger ved å lære deltakerne nye ferdigheter og metoder. Bevisstgjøre deltakeren på forhold som fører til at vedkommende begår lovbrudd. Lærer personen problemløsning, selvstyring og sosiale ferdigheter, og utvikle de sterke sidene personen allerede har.

Foreldreveiledningsprogrammet

Foreldreveiledningsprogrammet er et enkelt, helsefremmende og førebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot alle foreldre og andre omsorgspersoner med barn i alderen 0-18 år. Foreldrerettledning bygger på ICDP-programmet (International Child Development Programme).

De aller viktigeste personene for barn og unge sin utvikling er foreldrene deres. Det er derfor viktig at kontakten og kommunikasjonen mellom barn/ungdom og foreldre blir så god som råd. Dette skal programmet hjelpe foreldre med.

Å være foreldre gir mange gleder og positive opplevelser, men også mange utfordringer. Foreldre er i utgangspunktet eksperter på sine egne barn. Likevel vet vi at mange ønsker å drøfte spørsmål om barna og om foreldrerollen med andre foreldre og med fagfolk.

Foreldrerettleiingsprogrammet skal leggje til rette for at foreldre kan møtast for å ta opp slike spørsmål og utveksle erfaringar. Foreldrerettleiingsprogrammet skal vere eit tilbod til alle foreldre som ynskjer det.

Lyderhorn overgangsbolig har et mål om å kunne tilby foreldreveiledning til alle beboerene. I den nye stortingsmeldingen legges det spesielt vekt på at kontakt med familie og nære pårørende, og at alle innsatte med barn bør gis tilbud om veiledning i rollen som foreldre.

Lyderhorn overgangsbolig vil legge til rette for at beboere med barn kan opprettholde og styrke forholdet til barna sine. Barns behov skal også bli ivaretatt når de kommer på besøk til overgangsboligen.

Det kreves spesiell kompetanse hos ansatte for å kunne gjennomføre både foreldreveiledningsgrupper og individuell veiledning med innsatte og domfelte med hensyn til foreldrerollen.

BUFETAT - Program for foreldrerettleiing

 

     
     
 

 
Telefon: 55 50 10 20, Telefaks: 55 50 10 29
E-post: lyderhorn.overgangsbolig@kriminalomsorg.no
Lyderhorn overgangsbolig, Postboks 34, 5848 BERGEN
Besøksadresse: Gravdalsveien 240